N DK S NORD INT UCH NVCH Woodcamp's Atlas

Denne uken har jeg tatt fri fra både støttekontakt-oppdraget og besøk på gamlehjemmet. Jeg har i høst hatt litt mer energi, og det er veldig kjærkomment. Desverre blir jeg litt for ivrig, og over-booker ukene. Så nå måtte jeg sette på håndbrekket, før jeg havnet på bånn igjen. Denne uken skal kun brukes til turer og kos. Bena skal ligge høyt.....foruten når innleveringsoppgave til kurset skal gjøres.

Ved en tilfeldighet møtte jeg en instruktør på dyrebutikken. Vi pratet litt om riesen, og han kunne fortelle at han nettopp hadde hatt en super riesen med en dyktig eier på sporkurs. Da ble jeg glad. Jeg skjønte jo at det var Atlas' sønn Soltangens Bonzo og hans eier Gunnar som han snakket om.  Gunnar hadde tidligere fortalt at de hadde vært på sporkurs, og at det var veldig gøy. Farmor er kjemperstolt!!!

Vi har nå vært på 8 praksisbesøk på omsorgsenteret. Her besøker vi en demensavdeling. Det er veldig givende å gjøre denne innsatsen for samfunnet. Det å se gleden og entusiasmen som blomstrer, når Atlas kommer inn på avdelingen er helt herlig. De pasientene som gleder seg spesielt over våre besøk, gjenkjenner nå Atlas (ikke nødvendigvis meg), og stråler opp når bustefjestet kommer inn. Jeg har blitt enig med teamlederen på avdelingen, at en av pasientene skal ha en del tid alene med Atlas. Hun er klarere enn de andre, og har derfor ekstra glede og stimuli av å få ha Atlas på rommet sitt eller at vi går en liten tur. Det er ganske krevende å være på besøk, selvom det ikke er så lenge (30-60min.). Jeg må passe på at Atlas ikke blir kjørt på/tråkket på, at han ikke går frem til andre enn de som ser at han er der, og ønsker kontakt. Ved lunch-tid (samt før og etter) ligger det matrester på gulvet, og dette får absolut ikke Atlas spise. Dette er både fordi han ikke skal forsyne seg selv og fordi det er en risiko for at han blir for konsentrert om maten istedenfor å være fokusert på sin arbeidsoppgave som kose-selskap og  som tilgjengelig for pasientene. En annen alvorlig fare ved at hundene får erfare at det er godt å spise det som ligger på gulvet, er at det kan ligge medikamenter på gulvet.........og det er en risiiko jeg ikke ønsker å utsette Atlas for. Jeg føler at jeg har fått god kontakt med de ansatte, og de gir klare tilbakemeldinger om hvor positivt dette er for pasientene, og hvor heldige de føler seg som får oss på besøk. De skal lage en tavle med bilder av de ansatte, og ønsker at Atlas også skal med der. Jeg kan absolutt anbefale andre å ta kurs og begynne med dette. Det er utrolig givende. Det er viktig å gå kurs,  lære seg hvordan man skal opptre, hva som er farlige situasjoner og ubehagelig for din hund, å lese din hund, kunnskap om lidelsene du gjerne møter hos pasientene, og viktigst av alt: at hunden din blir teste i.f.h.t. egnethet for slik type jobb. Verdens snilleste familiehund er ikke nødvendigvis ballansert nok mentalt til å takle utfordringene man møter i disse situasjonene. På kurs lærer man hvordan man skal lese og støtte sin beste venn i denne givende samfunnsinnsatsen, som det å være besøksekvipasje er. Når alt kommer til alt, er det tross alt din egen hunds ve og vel som bør være ditt hovedfokus.

Vi er støttekontakt for en gutt med assbergers tre timer i uken. Det er også veldig givende. Foreldrene til gutten er strålende fornøyde med ordningen, og forteller at de alltid får en glad og fornøyd gutt hjem etter at han har vært sammen med oss.

Grunnen til at jeg har startet med disse oppgavene for Atlas, er jo fordi jeg i flere år har sett hvor flink han er til å anpasse energien til dem han møter, enten det er barn, funksjonshemmede, eldre eller andre som er litt annerledes. Jeg må inrømme at jeg er svært stolt  når jeg observerer min kloke hund i disse situasjonene. Som bonus får jeg også en følelse av at jeg gjør noe nyttig, at jeg gjør en forskjell her i samfunnet, og det er en følelse jeg trenger i hverdagen etter å ha gått hjemme ute av stand til å jobbe i snart to år nå.

Atlas har fått frierbrev fra Finland. Jeg har fått et veldig godt inntrykk av oppdretteren og tispa. De driver med bruks, og tispa ser tiltalende ut. Parring forventes på nyåret. Den finske raseklubben har krav om skjoldbrukskjertel prøver. Atlas har tatt disse og foreløpig resultater viser at han ligger midt i refferanseområdet for normale verdier. :-)

Så et lite hjertesukk. HD-resultatene for rasen Riesenschnauzer viser 25% HD. Dette er trolig ikke fakta, men 25% av røntgede riesen har HD.  Ettersom kun +/- 25% av alle riesen røngtes er det vanskelig å si hvordan det står til med rasens helse  Hva betyr dette? Om kun folk som mistenker HD røntger, blir jo nødvendigvis HD-resultatet for rasen veldig dårlig. HD kommer både fra arv, men også fra miljø. Det er derfor ikke sikkert at din hund er HD-fri, selvom foreldredyrene er det.....og også generasjonene før dem. Den eneste måten du kan være sikker på at din hund er HD-fri, er ved å røntge. Om man først røntger når man ser at hunden har problemer, kan man gjøre mye mindre for å påvirke livskvaliteten til hunden sin. Røntger man og får påvist grad av HD, kan man derimot legge opp trening og hverdagen slik at man forhåpentligvis kan forhindre/redusere smerter og beveglighets-problemer som kan oppstå p.g.a. HD. Så bestill time til røntging i dag!  Om flere røntger uten at de har mistanke om HD, vil statistikken for rasens helse bedres. Det er heldigvis slik at erfaringene tilsier at det er lite HD på rasen..........men NKK's statistikk viser altså 25% HD på vår elskede rase. Vi kan fornekte med bakgrunn i våre erfaringer, men tallene er harde fakta. Tørr du fortsatt gamble på at din riesen er HD-fri?

Vi har meldt oss på utstilling. Vi debuterer like godt i veteranklassen på Norsk Vinner 2011 på Lillestrøm (Dogs4All). Jeg føler meg rusten med tanke på opptreden i ringen, men synes jo at Atlas ser flott ut som den 8 1/2 år gammle herremannen han er.

Som flere sikkert har sett, fikk vi tre sider i siste Hundesport. Her ble det skrevet en del info om salmonella på hund.

So long!

Denne helgen var vi igjen på NODATs besøkshundkurs/grunnkurs terapihund på Cathinka Gullbergsenteret i Oslo.  Denne helgen var fokus på aldring og demens, samt litt trening av hundene. Jeg synes jeg fikk mye mer ut av denne kurshelgen. Denne helgen fikk vi oppklart en del forvirring og uklarheter i.f.m. hele kurs-opplegget, og det var det mange av oss som trengte. Gjengen som går på kurs sammen er en broket forsamling, men det hindrer oss ikke i å ha trivelige dager sammen.

Etter kurs lørdag, dro vi til Langhus og gikk blodsporprøve. Vi klarte å få 1.premie denne dagen også. Dermed er søknaden til NKK sendt inn, og jeg venter på å få NVCH (Norsk Viltspor Champion) lagt til Atlas tittelrekke.....som nå er usedvanlig lang, om man bruker alle bokstaver: NVCH N DK S NORD INT UCH Woodcamp's Atlas.                                                     Jeg er skikkelig imponert over tasselassen, som klarte å gjennomføre en så bra prøve, etter å ha vært på kurs hele dagen (noe trening, mye sitte i bur sammen med andre hunder i kurslokalene, og at på til løpsk tispe blant kursdeltagerene). Bedømmningen ble Meget godt på Sporstart, Tapsarbeid, Arbeidsmåte og Helhetsinntrykk, Godt på Tempo, oh Utmerket på Konsentrasjon & Vilje. Dommerens kommentarer er som følger: " Dette er en meget god ekvipasje. xxx tiden litt høyt tempo. Fører leser hunden  meget godt. Fører påviste sårleie og også noen blodflekker i sporet. Brukte 15min. på sporet."  Min konklusjon= det gikk litt vel fort til tider. Men herre min hatt for en prestasjon av Atlas. En av mine oppgaver er å bremse og passe på farten, og det klarte ikke jeg. Atlas er skikkelig sporkåt og jobber veldig intenst og bra. Et sted i sporet (hvor det var dårlig underlag/sporfeste ved blodopphold i vinkel) så det ut som om det kokte litt for Atlas. Da tok jeg ham inn, og ga han noen rolige klapp fra hodet og ned nakken, før jeg ga ham et ansiktsignal som han forstår at betyr værsågod/fortsett/ja osv. Dommeren ble faktisk imponert over den kommunikasjonen oss i mellom, uten et ord hadde jeg stoppet ham, roet ham og sendt ham ut i sporet igjen. ........og da tok han riktig løsnind på vinkelen uten blod tvert.

Da vi kom hjem etter kurs på søndag, var det kun horisontalen på sofa'n som gjalt for oss begge.........og det er det i dag også. .....og ev. i morgen.

I uken var vi på vårt først sykehjemsbesøk. Dette var en trivelig erfaring. Det var spesielt 3 personer på avdelingen, som hadde stor glede av Atlas' besøk. Nå må vi få gjort 9 besøk til innen fristen 10.desember. Har gjort noen av innleveringsoppgavene på kurset, men har fortsatt noen igjen.

Atlas sønn Diesel (Riesenartic's Heartbraker) har gjort en fin karaktertesten sammen med matmor Gunn Jorid. Her kan dere se resultatet: http:/www.kennelriesenartic.com/Customers/kennel/documents/K%20test/k_test_Diesel.pdf  Jeg er veldig takknemlig for at Gunn Jorid tok seg tid til å gjøre dette. Hun er toss alt en småbarnsmor med alt det innebærer. Wonderwoman!

Høsten er her. Jeg måtte skrape frontruten på søndag, og det betyr vel at sesongen for "finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" ligger forran oss. Nesten bare oss hundefolk og jegere som vandrer i skogen da..........men så deilig det er med klar luft og nydelige farger. Håper dere får mange fine turer i skogen.

Først må jeg skryte av den fantastiske blodsporprøven vi gikk på lørdag. 

 I blospor får man kvelitetsbedømning av arbeidet som ekvipasjen gjør. Følgende kvalitetspremier finnes:1. Premie når hunden har utført et meget godt sporarbeid med bare små feil. 2. Premie når hunden har utført et godt sporarbeid uten betydelige feil.3. Premie når hunden har utført et brukbart sporarbeid uten betydelige feil.0. Premie når hunden ikke har fylt foranstående krav. HP Hederspremie kan tildeles når hunden har utført et utmerket sporarbeide, og den ellers er tildelt1. premie (gjelder også ved bevegelige prøver).

Vi fikk 1.premie + HP! Dommeren takket for at hun hadde fått æren av å se et slikt utmerket sporarbeid. Hun forklarte videre at dette slettes ikke var hverdagskost for en dommer.    Jeg er selvfølgelig stolt som en hane.  Vi trenger en 1.premie til for å få tittelen Norsk Viltspor Champion NVCH. Konkurransene er over for sesongen, men jeg håper på å få tatt sporprøve(r)/bevegelig prøve i løpet av kort tid.

Ellers hadde jeg gleden av noe hverdagsnyttig her om dagen. Dette takket være vår feltsøk-trening. Etter at jeg hadde kurven full av sopp en dag, gikk vi hjemover i skogen. Vi møtte da en flat-tispe som også var med sin eier på sopptur. Atlas og Lakris lekte og raste rundt i skogen.....ut og inn i en dam med tilhørende myr-terreng rundt. Etter å ha lekt en stund, oppdaget jeg at Atlas hadde mistet sitt halsbånd. Dette er av den tynne svarte sorten med to metallringer og chipmerket på. Jeg tuslet frem og tilbake i noen minutter, mens jeg gransket den mørke skogbunnen. Fant jeg no'? Ikke en tjangs! Hva nå? Dæææææh! Jeg har jo en hund med en fantastisk nese. Jeg ga Atlas kommandoen "Søk apport!". Etter 3 sekunder hørte jeg det velkjente klinget i halsbåndet fra Atlas munn.

Siden sist har vi startet som støttekontakt for en gutt på 10år, med diagnosen autisme. Han er en velfungerende, trivlig fyr, som synes det er veldig gøy å leke feltsøk og å være sammen med Atlas. At jeg har fått hans tillit så raskt skyldes unektelig han høye, mørke, bustefjeset av en firbeint følgesvenn som jeg har.;)

På mandag var vi på besøk på dagsenteret for funksjonshemmede her i kommunen. Det var like hyggelig denne gangen, og Atlas oppførte seg eksemplarisk.8)

Vi har også startet på grunnkurs/besøkshundkurs hos NODAT (Norsk Organisasjon for DyreAssistert Terapi). Det var en trivelig gjeng vi møtte på første kurshelg. Jeg lærte vel egentlig ikke så mye nytt den helgen, men trivelig var det, og hodet har gått av å bli litt aktivisert. Nå har jeg tre innleveringsoppgaver og besøk som skal utføres og skrives referat fra til neste kurshelg i oktober.

I august hadde vi mor og fars Trixie i pensjon en drøy uke. Det var uproblematisk....som forventet. Vi mistenker at den lille damen var/er innbilt svanger, noe som kan forklare hennes annerledes reaksjoner på ting. Men her hos oss føler hun seg trygg og har det fint,, så noe stort problem ble det aldri. I ettertid har hun begynnt å hyle når hun treffer oss, og når vi skilles. Rare, lille prinsessa vår.:o

Siden forrige oppdatering har jeg blitt single. Det er selvfølgelig tungt og trist når man kommer til innsikten om at men ikke passer sammen. Å ha min beste venn ved min side da, er helt ubetalelig. Atlas pels har absorbert mange tårer igjennom de 8årene jeg har hatt ham, og han er det fineste som finnes i mitt liv.:)

Nyt høsten, og den deilige hundeårstiden!

Har fått brev fra Mattilsynet om at restriksjonene vi var pålagt i.f.m. salmonellaen, nå er opphevet etter andre prøve med negativt som resultat. Sammen med første prøve etter påvist salmonella, leverte jeg inn en haug med mat/snacks til testing. Det var alt fra Vom & Hundemat til tyggebein og leversnitter. Alt ble testet negativt. Så forsøket på finne smittekilden er avsluttet. Om han har blitt smittet av andre hunder eller av ev.tyggebein som er fortært er umulig å si.

Atlas har vært i fin form siden før vi fikk beskjed om salmonellaen. Det sier jo litt om hvor fort kroppen rydder opp i dette. MEN det er jo noe en absolutt kunne vært foruten, så pass på å plukk opp etter hunden din (selv i skogen) om den har diare'! Så kan iaf du ha ren samvittighet om individer (hunder og mennesker) får salmonella utbrudd i ditt nabolag.

Nå er det to uker til vi skal starte på terapihundkurs hos NODAT. Gleder meg veldig, men synes det har vært dårlig med info så langt. Vet ikke oppmøtested eller tidspunkt, men det kommer nok........gleder meg bare så innmari mye at det er vanskelig å vente.

For en måned siden leverte jeg inn avføringsprøver fra Atlas, for å få dem analysert, ettersom han hadde gått med diare'  som kom og gikk i en stund.....uten at jeg klarte å forstå hva han reagerte på. Jeg håpet jo at det skulle bli påvist noe, slik at han ev. kunne få en behandling, og bli kvitt dritten. Svarene som kom tilbake ga både tårer, frustrasjon og mye ny kunnskap. Atlas' prøver inneholdt Salmonella Kedougou, som er en salmonella-variant som sjelden blir påvist i Norge, men som er vanlig i b.l.a nord Thailand.

Mens jeg holdt på å pakke til årets viktigste happening "Riesenlägret", fikk jeg en telefon fra Mattilsynet. Atlas fikk forbud mot å delta på stor hundesamling p.g.a. salmonellaen. Selvfølgelig raste hele verden sammen da. Riesenlägret er jo noe jeg gleder meg til 51 uker i året. MEN mest av alt var jeg jo bekymret for Atlas. Salmonella er en zoonose (noe som smitter mellom dyr og mennesker), og det var derfor mattilsynet ble involvert, og de tar selvfølgelig ingen risiko i.f.h.t. faren for et utbrudd/epidemi blant mennesker. Jeg fikk beskjed om å koke liggestedene til Atlas, eller ev. kaste dem. Jeg måtte være ekstra nøye med å plukke opp etter ham, samt håndhygiene, men jeg måtte ikke bli paranoid ifht dette her. Smitte kunne ev. skje ved kontakt med avføringen. Nå er Atlas heldigvis en høyreist kar, som de færreste hunder snuser direkte i rompa. At han i tillegg er kortklipt i rompa var også en fordel. Han fikk ikke karantene, men fikk lov til å omgås sine hundevenner..........bare ikke i så store samlinger som lägret, utstilling osv. Salmonella er noe som kroppen bekjemper på egenhånd. Jeg fikk beskjed om at om han var fin i magen da (tre uker etter at 1.prøve var tatt), så var han trolig frisk igjen, men ettersom han fortsatt kunne være smittebærer, så ville vi ikke få klarsignal til å reise, før det var avlagt to negative prøver, med to ukers mellomrom. Og jada! Prøven som ble levert for en uke siden er negativ. Atlas er selvfølgelig i helt fin form, og det har han vært i flere uker. Jeg har fått fin oppfølging fra Mattilsynet i Drammen, og fra veterinærinstituttet, og mye kunnskap om salmonella. Smittekilden er ennå ikke funnet. Mat, godis og tyggebein er under dyrking nå. Trolig har Atlas blitt utsatt for gjentagene smitte. Mattilsynet var mest skeptisk til ferskforet han har fått, mens veterinærinstituttet mistenker tyggebein. Viste du at muligheten for at  tyggebein (hudbein), ører og annet tyggesnacks som er produsert i utlandet rel. ofte inneholder salmonella? Jeg hadde ingen anelse om dette. Varmebehandling er det eneste som tar kverken på salmonella. Bakteriologen på vet.inst. sa at om jeg var 100% sikker på at f.eks griseørene var produsert i Norge, kunne jeg være ganske sikker på at de var frie for salmonella. Alt av hudbein produseres i land uten salmonella-kontroll. Det er noe å tenke på det! Her i huset er alt sånt hermed bannlyst intill jeg ev får vite om en måte å forsikre meg om at det er salmonellafritt. Nå sitter du kanskje og forsøker å regne ut hvor mange hunder i nabolaget som har salmonella akkurat nå, eller hvor mange ganger har din egen hund hatt det? Personlig er jeg sjokkert over informasjonen jeg har fått i denne forbindelse. Og grunnen til at jeg nå sitter med denne info'n, er jo bare fordi jeg er litt hønemor i.f.m. med Atlas. Få hundeeiere hadde nok tatt avføringsprøver av hunden sin, bare fordi de ikke skjønte hvorfor den hadde diare'.

Salmonella smittes hundene av via hundefor og andre hunders avføring. Vi kan smittes via kontakt med avføringen (selv usynelige bakterier smitter). Det finnes over 2000 salmonella-varianter. og etter hva jeg har forstått er samtlige zoonoser. Reaksjonene på bakterien er som regel diare', og dette opptrer iløpet av 12-72timer etter smitte. Kroppen bekjemper som regel bakterien i løpet av et par uker, men individet kan fortsatt være smittebærer i noen uker til ( i sjeldene tilfeller kan det vare i noen måneder), forutsatt at det ikke blir utsatt for gjentagene smitte.

Viktigheten av å plukke opp avføringen (også i skogen!) er enorm. Bakterien blir nedbrutt efter tid i vær og vind, men i mellomtiden kan andre hunder og mennesker bli smittet. Man skal være ekstra påpasselig med håndhygiene, og begrense kontakt med mennesker i risikosonen (små barn, gamle, og syke).  Diare'-avføring er jo av det vanskelige slaget å plukke opp, men når man forstår hvor viktig det er at man gjør dette, får man legge seg i selene. Det lille/tyntskrapte som blir igjen, blir lettere brutt ned enn en ruke. 

Dette ble en skikkelig dritt-blogg, men jeg synes det er viktig å dele denne nye kunnskapen jeg har fått. Så min oppfordring er: HAR DIN HUND DIARE', SÅ VÆR EKSTRA NØYE MED Å PLUKKE OPP ETTER DEN......OVERALT! Så får hver enkelt ta sine beslutninger i forhold til de smittekildene som finnes i tygge-snacks og hundefor, men utsett ikke andre hunder og mennesker for smitte via avføring iaf. Ikke bli paranoid, men bruk sunn fornuft og ta ansvar.

Atlas er som sagt bekreftet frisk nå, og det er jeg glad for........men jeg depper fortsatt over at vi ikke fikk delta på riesenlägret i år.

Deltakerene på kenneltreffet fikk selvfølgelig en informasjonsmail, direkte etter at jeg fikk beskjed fra mattilsynet, ettersom vi tross alt var samlet drøyt 30 ekvipasjer.der. Jeg har ikke fått noen tilbakemeldinger om unormal diare' hos noen av deltakerene.

Nå går vaskemaskinen for fult her hjemme. Klær som ble brukt på Dombås under kenneltreffet til Riesen Artic må vaskes før det skal pakkes til Riesenlägret. Avreise på lørdag.

Vi har hatt nok et fantastisk opphold på Dombås med Riesen Artic-gjengen. Øivind og Børge gjør en fantastisk innsats for sine valpekjøpere og oss inngiftede. I år ble det trent lydighet, rundering og spor. Undervisningsopplegget blir lagt opp for å inspirere folk til å gjøre ulike aktiviteter med hundene sine. Her får man prøve de ulike hundesportene i trygge omgivelser. Det er utrolig morsomt å se hvordan ekvipasjene utvikler seg iløpet av oppholdet, og polletten detter ned. For oss som har mer erfaring er det alltid artig å trene hund, og man lærer alltid noe nytt. Vi var på runderingsgruppa, og jeg ble mektig imponert over Atlas. Skulle ikke tro at det var gått 4år siden sist han runderte. han fant figurantene lett, kom inn med løsbittet i munnen, og galloperte ut igjen for påvis.                                                                                                                                                                                                      MEN morsomst av alt var det å få jobbe med sønnene Diesel (RA's Heartbraker) og Rocky (RA's Head Over Heels) og deres eiere på runderingsgruppa. Gutta syntes det var topp å finne figurantene i skogen, og kom tilbake til eieren med bitepølsen som ble brukt som løsbitt. Det er utrolig gøy å se hunder og eiere vokse med kunnskapen de får under trening. Rocky hadde forsøkt tidligere, men for Diesel var dette helt nytt..........men med hele familien engasjert i skogen, er jeg sikker på at de kommer til å leke (gjemsel satt i system) mye i fremtiden.     Jeg snek meg unna fra gruppen et par ganger, for å se Hero (RA's Hold On Thight) gå spor også. Jeg tror både Hero og far ble tent på dette, og at de forstår hvor morsomt dette kan bli, tiltross for at dette var deres første forsøk på spor. Hero klarte seg fint, selvom det selvfølgelig var vanskelig å konsentrere seg med en gjeng av tilskuere i helene, og i et terreng som ikke var 100% urørt. De tre sønnene var veldig forskjellige. Rocky ser ut som om han er fars sønn, Diesel er heller ikke ulik Atlas på den alderen. Hero så helt annerledes ut igjen. Både Diesel og Hero oppfører seg som sin far gjorde i den alderen: "Hele verden er min lekeplass, og alle vil vel leke med meg?" . En herlig positiv energi og litt "armer og bein" .   Kjempefint å få bruke tid sammen med sønnene til Atlas og Orri, og deres eiere.                                                      På kveldene var det sosialt og ulikt faglig og ikkefaglig påfyll. Nok en super tur til Dombås med denne gjengen. Tusen takk alle sammen for at dere gjør disse treffene til det de er.:D 

Jeg har lagt ut bilder fra treffet i albumet "Riesen Artic-barna" i galleriet. Der finner dere også nye bilder av Jaska (RA's Hope For The Future) som bor i Finland. Han trener lydighet og spor med matmor Piia .....itillegg til å ta seg utrolig bra ut.

Jeg har også lagt ut et par bilder av Atlas' møte med en  7uker gammel dvergvalp (albumet "Atlas"). Svigermors Exxi er mor til det siste kullet til kennel Dunkel. Nurket heter Gonzales von Dunkel. MAX møter MIN.

I mail forteller Søren at Kato (Dibomba's Charming Son Of Atlas) nå er oppe i 28kg i en alder av 6måneder. De er kjempefornøyd med gutten sin, som de trener med i politiets lydighetsprogram i Danmark.  (Desverre klarte jeg ikke å laste ned bildet av ham, slik at jeg kan vise det her på siden.)

Vi har tatt litt ferie fra blodsporskonkurransene, men tar dette opp igjen mot slutten av sommeren.

Vi har vært på intervju hos NODAT og evaluering hos Good Dog (godkjent), og håper vi kommer med på NODATs terapihundkurs til høsten. Samtidig går vi og venter på å få tildelt en person å være støttekontakt for. Øverst på kordinators liste over aktuelle kandidater, står noen unge autister, som vi håper at vil ha glede av Atlas.

Nå står vasking, pakking og logistikk forran årets beste uke på planen. Reiser til Riesenlägret på lørdag. I år blir det 7.året på rad, og første gang uten vår läger-familj solveig og Lina og deres riesen. Trolig har det også blitt lekeplass der hvor vi vanligvis telter (i "sentrum" av leiren), så jeg må muligens teste ut ny base for oss.

Tjoh-hopp: Ha en super sommer!   ........og husk hvor varmt det blir i en bil om sommeren.

På tide å blogge litt vel.

Den første helgen i mai debuterte vi på AfRS LO Västs Vårgårda läger. Den svenske riesen-klubben kan virkelig dette her. Vi delte rom med Solveig (vår faste nabo fra riesenlägrene) og hennes nye, herlige, lille riesen Thia. Det funka selvfølgelig kjempebra. Vi hadde noen fine dager med lydighets- og sportrening, og mye sosialt med kjære venner. Det er så utrolig koselig å være sammen med disse folka. Like tussete i hodet som en selv.  Jeg tok med meg bronkitt og div hjem (uten å fortolle det!!!!), og var sengeliggende uken etter. Det var ikke akkurat optimal opplading til blodsporkonkurranse lørdagen etter. Atlas hadde ikke fått en eneste ordentlig tur engang iløpet av uken. Så ladet til max med energi........brøt vi sporet etter ca 100m.  Jaja. My mistake. Vi meldte oss på nye sporkonkurranse to uker senere, og da fikk vi oppreisning. Ladet med blodspor på torsdag og vanlig menneskespor på fredag, før konkurransen på lørdag. Vi gikk til 1.premie. (Kan lese mer om resultatet på "resultat"-siden. Kjempefornøyd!!!!  Dette kan regnes som stor-CERTet om man sammenligner med utstilling. Vi trenger to 1.premier til, men disse kan taes på mindre høytidlige sporprøver, som man avtaler med en dommer. Totalt trenger man tre 1.premier, for å oppnå tittelen Norsk Viltspor Champion (NVCH). Det må vi da klare iløpet av sesongen tror jeg.

17.mai-uka hadde vi Atlas datter Ronja i pensjon. Vi gjorde som vanlig, og deltok i barnas lekedag på skolen. Høye lyder, pølser og is i nesehøyde, masse folk i trengsel, og kos fra kjente og ukjente fan. Dette tok jenta med den største naturlighet. Pappa-Atlas ro i situasjonen, hjalp nok også litt.  Kari og Kjetil har brukt mye tid på sosialisering og miljøtrening, og det merkes godt. Flinke er dem!

Uken etter hadde vi mor og fars lille Trixie i pensjon noen dager. Det går alltid greit. Hun er en myk (temperament) mellomschnauzer, som man ikke skal heve stemmen til, for da krymper hun seg.........men det gjør jeg jo automatisk når hun finner på hyss. Hun er en glad sak den lille, og aktivt underkastende så hun havner jo sjelden i trøbbel. Men hun har jaktinnstinkt, og husker hva schnauzere ble avlet for: rottejegere. Lille, søte barten drepte en mus forleden!!!!

I pinsen passet vi Mira (lagotto) et døgn, og Toms jaktbikkjer i 5 døgn. Kanskje jeg skulle starte pensjonat????? Mulig det hadde vært noe.....

I går ble Atlas 8år. Hoi, som årene har flydd. Glede hver eneste dag. Min uerstattelige gode venn. Dagen ble feiret med lang tur i skogen, før matmor dro på butikken (ens ærende) for å kjøpe varm, nygrillet kylling som ble servert til brunch. På eftermiddagen besøkte vi Ronja. Der ble det lekt mye, og disket opp med vaffler.......for det liker jo alle hunder på bursdagen.  Pakke fikk gullet også: Deilig, ekslusivt leversnacks og en knallrosa gummiball (som Kjetil hadde kjøpt i samråd med den ansatte (Kathrine).......fordi det var noe han neppe hadde i samlingen sin. Helt korrekt!  Da vi var gode og mette, reiste vi så til mor & far, hvor det ble mer leking med Trixie og en nydelig storpuddeltispe som nettopp hadde hatt løpetid. Tassen var sliten når dagen var over, og syntes det var helt greit at det regner i dag, sånn at han bare kunne slumre det meste av dagen.

Fremover står det kenneltreff med RiesenArtic-gjengen på Dombås på kalenderen. Gleder meg til å tilbringe tid med noen av Atlas avkom som kommer.  Etter det blir det en snau uke hjemme, før det bærer avgårde til årets høydepunkt: Riesenlägret.

Jeg har oppdatert Atlas' side med hans mål............ettersom ryktet skal ha det til at han er så enorm.  Han veier 48kg, og er 71cm høy (dette er målt av tre forskjellige dommer (to svenske og en finsk) på tre forskjellige utstillinger).  Så jeg avkrefter herved, for alle som har vært villedet: Han er verken 75-76cm høy, eller veier 60kg.  At jeg ikke har tenkt på det før......å offentliggjøre hans offisielle mål, mener jeg. Jeg har egentlig bare tenkt at man skal ikke forkusere på ondsinnede og misunnelige tunger.

Jeg har lagt ut litt bilder i forskjellige album. "Atlas", " Venner" og "Soltangen Barna".

Ønsker alle en fantastisk sommer, fylt med mange fine hundeaktiviteter.

Tjah? Hvor skal man begynne?

Riesen Artic's Hope For The Future (Jaska) ble BIS på matchshow nylig. Den flotte gutten skal snart stilles ut på offisiell utstilling i Finland (hvor han bor), og det blir spennende. Han er nettopp røngtet og fikk A på HD og 0 (ia) på albuer. Det er alltid hyggelig å få bekreftet status på avkommene. Nytt bilde av ham i galleriet "RA-barna".

Atlas Soltangen-kull fylte 3år i påsken, og kan dermed virkelig kalle seg voksne.  Bonzo har utviklet seg til en herremann med alt som hører til.  Gunnar og Ragnhild er fortsatt svært fornøyd med gutten. Ronja, som vi treffer ofte, har giret ned et hakk, men er fortsatt like blid. Vi gleder oss til å ha henne i pensjon en uke, om en liten stund. Zorba er i prosess med å bytte hjem, ettersom hun ble skillsmissebarn og mor følte at hun ikke hadde overskudd til å gi henne den stimuli hun fortjener. Zorba's nye familie dukket opp via "oven". Det var neppe tilfeldigheter som gjorde at Hege (nye matmor) sendte meg mail i samme tidsrom som Elizabeth (gml.matmor og Atlas oppdretter) ringte meg og var fortvilet over egen situasjon. I den nye familien lever Zorba sammen med Mikki, som er en gammel riesen-dame. Gleder meg til å høre hvordan det går, og å treffe hele gjengen.

For 1 1/2 uke siden trakk Iza (Bruksgården's Iza) sitt siste åndedrag. Vår kjære venninne og faste nabo på Riesenlägret ble plutselig syk, og responderte ikke på behandling. Iza er den fineste riesen-tispa jeg noen sinne har møtt. Minnene er mange og gode. I morgen reiser vi til Vårgårda for treningshelg med den svenske riesen-klubben. Her skal vi dele rom med Solveig (Izas matmor) og Thia (10mnd). Det kommer til å bli helt knall (som det alltid er), men samtidig veldig tomt uten Iza, som også skulle bodd på rommet vårt.

Neste triste nyhet gjelder Atlas' pappa, Bergsbakken's Dias. Han er snart 12år. Han har begynt å bli en gammel mann nå, og sliter med store smerter i et av bena. Han får behandling, men kan ikke bli bra. Inger (matmor) har fortalt at de har måttet ta den tunge avgjørelsen, og la han få slippe. Neste gang jeg skriver en oppdatering, vil han ikke lenger være blant oss.   Dias er en fantastisk hund, som virkelig har videreført sine egenskaper til Atlas. Inger og jeg har kost oss med å sammenligne våre historier om guttene våre mang en gang. Jeg er evig takknemlig for genene Dias har ført videre til Atlas.

Noen hunder gjør uforglemmelige inntrykk på en. Disse to hundene er så absolutt slike. Savnet etter dem blir så enormt stort, ettersom gleden de har gitt en er av tilsvarende proporsjon. Mine tanker går til deres familier.

Nå skal vi som sagt avgårde på treningshelg med riesen-folket. Det blir en del lydighet, og det kan vi trenge.......har tatt litt vel lang pause fra denne sporten nå, og det merkes på responstiden på komandoer. Jeg sier "På plass!". Atlas tenker "Hva skjer nå 'a?","Hmm....", "Okej da........Skal bare snuse ferdig først.". Vi skal også trene vanlig spor. Håper vi får lagt inn et blodspor også. Vi har nemlig kommet med på blodsporkonkurranse den 14.mai. Dette blir første konkurranse, så fokuset er først og fremst opplevelsen. Men håper at jeg klarer å være stille som en mus osv, slik at Atlas kan gå til en 1.premie. MEN som sagt: først og fremst opplevelsen. Vi må jo finne ut av hvordan dette funker.

Vi nyter årstiden, der alt våkner til liv, frem til neste gang. Hei sveis!

Oj,oj. som tiden går med de "små". Et helt år har gått siden Orri og Atlas 10 valper kom til verden på Hegra. De av valpekjøperene som jeg personlig har kontakt med har kun lovord å komme med, og det gleder jo farmors hjerte.:D Jeg har lagt ut noen bilder av tre karer som har vært på pels-stell kurs på Hegra. Der var det kyndig veiledning fra team Riesen Artic, og god stemning, som det alltid er når denne kennelen samler sine valpekjøpere og venner. For en fantastisk gjeng!

Diesel pryder forsiden med bilde fra bursdagsselskapet hans. Herlig! Akkurat slik en 1-årsdag bør feires.

Bildene ligger i albumet "Riesen Artic- barna" under galleri.

160mil i bil iløpet av en helg tar på, men hva gjør vel det når du besøker fantastiske valper og mennesker?

De fire små bartene var helt vidunderlige. Lyden og lukten av valper er jo bare helt fantastisk. Gjengen var viltre, nysgjerrige og frempå. Synes det virket som en trygg og fin gjeng. Atlas synes i utgangspunktet ikke at disse småtassene er så interessante. (Han gleder seg dertil mer over dem, når de har blitt store nok til å leke med.) MEN med bare fire stykker slappet han av, og la seg ned........de gikk det jo an å holde oversikt over.

Henriette, Christian og deres lille menneskevalp Nicoline (18mnd) var herlig vertskap. Vi koste oss ordentlig hos dem. Artig å se hvordan Nikoline lekte med valpene. At den lille jenta hadde forståelse for at hun skulle være forsiktig med dem var helt klart. Valpene derimot hang i klærne hennes og veltet henne overende......og hun bare lo, reiste seg og løp videre med hele gjengen i hælene. Mistenker at disse valpene kommer til å bli barne-elskere som sin far, med den fine starten.

Ausra viste seg som en svært omsorgsfull mor. Vi fikk oss en god latter da vi kom hjem, etter at hun og valpene hadde vært alene hjemme. Ausra hadde forsiktig åpnet Atlas lille forbøtte, og båret munnfuller med tørrfor, som hun hadde strødd rundt gitteret til valpegården. Da vi sopet det sammen, kunne vi konstatere at verken valpene eller hun hadde spist noe særlig av dette. Et par kuler hadde de nok fått i seg, men de er jo store som hundekjeks for valpene, så dette har de i så fall spist i flere munnfuller, og med vann tilgjengelig kom det iaf ingen uønskede avføringsreaksjoner fra dem. Det var umulig å ikke le av hvor oppfinnsom og omsorgsfull damen hadde vært.

Valpene er nå "schinet" , chipet osv, og klare for å flytte til sine nye hjem. Det høres ut som om de skal få fine familier.:D Og alle valpekjøperene har erfaring med riesen, schnauzer eller andre hunderaser.

På søndagen fikk vi vært på DSPKs spesialutstilling, og der ble det full uttelling. Henriette stilte sine egne hunder Luxus (Luxus Dyas Poland) og Hexie (Privateer's Hexie De Trix), og Jytte & Jørgens Jap (Pleskovs Jutlandia). Luxux på 4,5mnd ble BIS-Baby, Hexie på 10,5år ble BIS-Veteran og 3BTK, og Jap som akkurat var fylt 2år, ble Dansk utsillings Champion og BIM. Tanjas (Rich Riesen) Terco de Pichera ble BIS. En flott hannhund, som det var artig å se live. Mulig at en av de andre rasene tok BIS-valp, men ellers var det helt klart Riesen som var dommerens favoritter.

Vet at ikke alle hannhundeiere er like aktivt engasjert i avkom-oppfølging, men jeg er jo tussete og ikke skrudd sammen på helt riktig måte. Når jeg nå gjøre et økonomisk overslag på inntekter og kostnader i.f.m. parring/valpe-besøk, har jeg nesten brukt opp alle pengene på reisen.........men så inkluderer det kvoten min og harryhandel på Svinesund. He,he. herlig anvendte penger spør du meg.  Har selvfølgelig planer om å treffe oppdretter og valper igjen ved senere anledning, når alle er samlet. Jeg håper at noen av valpe-kjøperene er interessert i å holde farmor i Norge litt oppdatert.

Har lagt ut bilder i galleriet i album "Bibomba-barna".