N DK S NORD INT UCH Woodcamp's Atlas

I helgen var vi på hytta på Vegårshei. Da fikk vi gleden av å ha besøk av Atlas' sønn Rino (Riesen Artic's Hooked On A Feeling) og familien Vårvik fra Trondheim på lørdagen. For en fin liten fyr. Han har skikkelig stri pels og er et herlig vesen. ........også har han funnet seg en sånn fin flokk! En sosial og riesen-elskende familie....... og en trivelig og flott tante Lady.

Rino var båtvant så han la seg like godt ned for å slappe av i båten på vei til hytta. Atlas syntes nok det var mest stas med hans "tante" Lady, som er en flott 9år gammel riesen fra Tjurrupynten. Vi koste oss på hytta med masse bading på de største firbeinte, og seriøst mye grillmat på oss tobeinte.

Mandagen var vi innom gjengen på deres campng i Kragerø. Der var det flott, og jeg skjønner godt at alle sammen koser seg der. Her ble det mer bading på de firbeinte......og mer deilig mat på oss som holder i andre enden av båndet.

Tusen takk til hele familien Vårvik for noen hyggelige dager.  (Bilder fra treffet vårt blir lagt ut senere.)

På hytta fikk vi også gått et blodspor, og det gikk kjempefint.

Nå er det pakking og planlegging forran årets beste uke som riesen-eier, som står for tur. Uke 29 reiser vi til Kopparbo i Sverige, for Riesenläger, trening og gledelig gjensyn med gode venner.

Nå er jeg særdeles fornøyd med livet. (Bare helsen som mangler nå.)

Fra den 5. til den 13.juni var vi på blodsporkurs i regi av Nordre Hurum JFF. De andre kursdeltakerene var alle jegere, og selvfølgelig hadde de ordentlig jakthunder (drever, basset, dachs, jämthund og elghund). Atlas og jeg var en utradisjonell ekvipasje blant denne gjengen. Eier var kursets eneste deltaker, som kun hadde skutt med luftgevær og startpistol........og som har snegle-jakt i hagen på kveldstid, som eneste jakt-refferanse. Atlas var den eneste hunden som IKKE har interesse for vilt.  Tror ikke de andre forventet at vi skulle bli den eneste ekvipasjen som fikk fult konkuranse-spor på siste kursdag. Men med mils erfaring fra menneskespor, lå vi et hestehode forran de andre i fht  spor-rutine, lesing av hund osv. Kurset bestod av fire spor og opplæring i blodsporlegging. Første spor var 150m. m/en vinkel for alle. Dette for å kartlegge hvor vi lå an. Dette gikk unna så det grein. Neste spor var 350m. med flere vinkler ,(hvorav et med blod-opphold), og sårleie. Dette gikk også helt suverent. Tredje spor var på 500m. med flere vinkler og to blodopphold. Denne gangen hadde det pøsregnet nesten hele døgnet siden sporet ble lagt, og her fikk vi utfordringer. Menneskesporet var vasket bort, og blodet ga et mindre luktende, men fryktelig bredt spor. Dette var veldig vanskelig, men vi kom da rundt. Følte at Atlas var usikker på oppgaven, men han jobbet på hele tiden. Det var dårlig drag i lina til ham å være. Fikk meg noen tankevekkere, som jeg tok med til det avsluttende sporet den siste dagen. Denne gang fikk vi fult konkurranse-spor....dvs: 600m., fire vinkler (en med blod-opphold), to blod-opphold på 10m., og sårleie. Dette døgnet hadde det regnet noe, men ikke slik som forrige gang. Da vi skulle starte sporet, måtte sporlegger jage vekk 10-20 sauer og lam fra sporstart. Jeg fikk litt tips om hvordan vi skulle starte (ikke søke opp sporet b.l.a, men påvise sporet for ham). Dette sporet gikk i god Atlas-spirit. Lillegutt løste oppgaven veldig bra!  Nå har jeg 10l. storfeblod i fryseren, og gleder meg til å fortsette treningen. Vi er ikke fryktelig langt unna å være start-klare. Lærte mye interessant under uken med jegerene. Disse tenker jo og trener hund litt annerledes enn det jeg er vant til. Føler at jeg lærte mye om jakt og tankene/formålet med blodspor. Vår store utfordring blir nok tempoet. Atlas går 1km. menneskespor på helt ned i 15min. Blodsporet i konkurranse-sammenheng er 600m og skal gåes på min.16-18min. Dette fordi tanken er at man sporer et skadet vilt. Da må man ha med en skytter (dommer), som skal ha en puls som tilsier at han/hun kan avfyre et sikkert skudd.........og ikke hive etter pusten. Vi må også bevege oss roligere, og ikke dundre frem som en dampveivals så kvister osv knekker og skremmer opp det "skadede" dyret.

Hadde en kjempefin uke i skogen, med en trivelig gjeng......både mennesker og hunder. Gleder meg til fortsettelsen av blodspor-eventyret vårt.

I forrige uke debuterte Ronja (Soltangens Ronja Røverdatter) og matfar Kjetil i lydighet med bedømning. De har gått bronsemerkekurs og vært oppe til eksamen. Til tross for at kurs-innstruktøren var så som så......så lærte de mye......ikke minst i fellesskap med de andre kursdeltakerene, som etterhvert begynte egentrening, uten instruktøren, en gang i uken. Ronja og Kjetil tok bronsemerket forrige onsdag, og jeg er kjempestolt av dem. Kjetil virker tent på å gå lydighet forran dommere nå, så jeg ser ikke bort i fra at de kommer til å starte LP1 etterhvert. Flinkisene mine!!!! 

På forrige onsdag fylte tasselassen 7år. Det føles helt uvirkelig at så mange år har gått. Jeg verdsetter hver eneste dag med denne fantastiske hunden. Verden beste gutt! Han er mer enn jeg noen sinne har turt å drømme om i en følgesvenn. <3 <3 <3 

Trixie til mor og far har nå vært på pensjonat her i en uke. Den lille frøkna er jo ekstremt glad og spinnvill. Dette er en utfordring, ettersom hun er opperert for minisk og korsbånd for en måned siden. Hun skal luftes i bånd og får IKKE lov til å leke. De to gode vennene må holde seg på matta ifht leking i tre måneder til. Atlas er en VELDIG god hjelp. Han forstår at jeg ikke tillater at han herjer sammen med henne. Trixie derimot.......forstår ikke så mye, og inviterer "kjempen" til lek ved hver minste anledning. Den lille saken har etter en uke begynt å forstå at vi går pent i bånd, og innimellom husker hun faktisk på at hun må ta hensyn til oss andre i flokken, når vi er på tur. Hun kan ikke fyke som en jo-jo fra høyre til venstre, opp og ned, som det selv passer henne. ;) På mandag var Trixie og jeg hos fysioterapeut på Vet.høyskolen. Der fikk hun gå på tredemølle i vann. Dette var andre gang for henne, og hun var veldig flink.  En uke til, så kommer mor og far hjem, og hverdagen vår vil gå tilbake til det normale. Det går fint med oss i den nye flokken synes jeg, men alle parter vil nok bli glade, når tilstandene normaliseres.

Sist men ikke minst......det største som har skjedd i det siste. Søndag var Atlas og jeg i Arvika i Sverige på utstilling. Dommer var Roland Fors, og dette var riktig kar for oss. I kritikken skrev han " medelstor, medelkraftig hane av utm.typ". Atlas vant CERT og BIR , og kan dermed tittulere seg med både Svensk- og Nordisk Utstillingschampion. Weeeeee! Middels stor og middels kraftig kan vel diskuteres. Er vel neppe så fryktelig mange riesen som er større og kraftigere enn tassen min. MEN han er tydeligvis akkurat slik en riesen-hannhund skal være bygd i følge R.F. .......og jeg holder med ham. ;) Jeg drømte om en stor, stolt riesen hanne, og det har jeg fått. Vi hadde en særdeles trivelig dag hos Arvika Brukshundklubb. Ikke minst pga det gode selskapet i familien Jansson og deres Dina (Åkerblommans Adine) som var 10 dager inn i løpetiden. Flotte Dina vant også CERT og ble BIM. Turen hjem (3t) gikk unna på null-komma-null.

Da jeg startet med utstilling hadde jeg ingen ambiøse planer, men veien er blitt til mens vi har gått den. Nå skal vi ta pause fra utstillinger i et år, før vi ev. viser oss frem igjen i veteranklassen etter at Atlas har rundet 8år.

N DK S NORD INT UCH Woodcamp's Atlas!!!!!!! Tittelen hans er fornøyelig nok like mange bokstaver som kennelnavnet hans. Syke greier!!!!!  Nå står bare papirarbeidet igjen, før tittelen er offisiell. Bruksgården's Fox er eneste riesen med samme utstillingstittel i Norge..........og det finns ingen over. Er mildt sagt stolt over prestasjonene våre. Tenke seg til det: Jenta med sin første egne hund, som hun anskaffet seg bare i den hensikt at han skulle bli en god følgesvenn!!!!!!!

Håper dere alle nyter sommeren, mens den er her.......det gjør vi i allefall. Fortsatt GOD SOMMER!

Pinsehelgen (20.-24.mai) hadde vi gleden av å være med kennel RiesenArtic på kenneltreff på Dombås. Vi var 24 mennesker og 17 riesen og 1 labrador som tilbragte dagene med feltsøk, lydighet og pelsstell.......og mye sosialt.

Det slår meg nok en gang hvor unike Øivind og Børge er i sin oppfølging av valpene og valpekjøperene sine. "Valpene" som deltok var i alderen 11mnd. -3år, og til neste samling håper jeg at noen av Orri og Atlas' små også er med. Disse små blir ti uker på mandag, og har nå hatt sine første to uker hos sine nye flokker.

I morgen reiser Atlas og jeg på hytta på Vegårshei. Det blir deilig med natur, kanopadling og null stress. Mens vi er der nede skal vi treffe lille Aragorn (RiesenArtic's Hold On Thight) og hans familie i Kristiansand.

Ellers går dagene i sin vante tralt her hjemme. Ikke stort som skjer til hverdags. Vi gleder oss over å kunne gå turer i skogen igjen. Jeg setter mest pris på alt det vakre jeg ser, mens Atlas fryder seg over lukt-eldoradoet. Vi møter ofte barnehagene og skolene når vi er ute på tur midt på dagene. Atlas vifter på halen når han oppdager dem, og synes det er supert med koseattak fra 5-10 småfolk. Han har mange fan blandt barna i området. I går møtte vi en liten jente på vei hjem fra barnehagen. Hun ropte til meg "Kan jeg kose Atlas?". Mens jeg svarte at det var helt i orden, tittet jeg på mamma'n som strittet litt i mot, og tydeligvis var skeptisk til datterens påfunn. Jeg forklarte at vi pleier å møte barnehagen i skogen. "Kan jeg gå tur med Atlas nå?" spurte piken. Når hun fikk båndet viste hun stolt moren hvordan man måtte holde det, slik at ikke Atlas tråkket på det. Hun pratet på og fortalte moren at Atlas gikk og snuste for å sjekke hvilke hunder som hadde gått der tidligere. Entusiastisk og stolt forklarte hun så sin mor "Det som henger under rompa til Atlas.......det er pungen! For Atlas er en guttehund med guttetiss og pung. Akkurat som pappa har.....men pappa'r har hengepung, for det har Jonas sagt!"  Oj,oj,oj! Hva sier man da? Heldigvis begynte mamman bare å le.......og jeg håpet at hun viste hvem Jonas var, for det vet ikke jeg. 

Mange barn spør om hva som henger mellom beina til Atlas. Veldig ofte spør de om det er bærsj. Jeg må jo bare forklare dem hva det er. Smågutta synes ofte at det er rart at Atlas har den på rumpa, for selv har de den jo forran. Da ender de opp på alle fire, og konstaterer at jo pungen havner mellom bena når de går på alle fire.  Barn er herlige og nysgjerrige. Det enkleste er jo gjerne å fortelle ting som det er. Jeg velger dog å si at sånn er gutter, når jeg får spørsmål om hvorfor gutter har en pung. Historien om blomster og bier får komme fra andre enn hun lille dama med den store hunden.

Lille Trixie til mor og far har blitt opperert for korsbåndskade og minisk. Lille nurkejenta har nå fire månede i bånd forran seg........noe som kan bli en utfordring for virvelvinden. Utsiktene for å bli helt bra er gode, og det føles godt å vite at hun skal slippe smertene som hun til tider har hatt i over to år. Korsbåndet ble nesten avrevet da hun var liten (ikke så merkelig med den rakett-motoren i rumpa) og har ført til smerter når hun har stivnet etter voldsomme utskjeielser. Hun har blitt sjekket av flere dyrleger og rønget, uten at man har funnet svar. Skaden har ført til miniskproblemer......og det kunne man se på nye bilder, og da ble det fart i sakene. Lilleulv ble opperert på Veterinærhøyskolen 19.mai.

Om en uke starter vi på blodsporkurs i Sætre. Dette er et intensivkurs som går over 8 dager med teori, sporlegging og 4 spor. Gleder meg til dette, og er veldig spent. Dreamteam skal nok fikse dette og.

Nyt sommeren som er på gang!

Legger ut noen nye bilder i "Venner"- albumet.

Fredag morgen leverte jeg Atlas hos mor og far. Han fikk en fin helg hos bestemor, bestefar og Trixie. Er utrolig takknemlig for at jeg har foreldre som stiller opp......og ikke minst er i stand til å ta hånd om en nesten 50kg riesen hannhund, på en måte som gjør at jeg kan slappe av 100% mens han er hos barnevakt.

Så gikk flyet til Værnes, hvor Børge hentet meg. Det boblet i meg av forventning, da vi kom frem til RiesenArtic's hovedkvarter på Hegra. Der ble jeg møtt av de tre damene i huset: Furia, Orri og Nelly og Sindres Busty(S/P). En herlig, harmonisk jente-gjeng. Busty byttet plass med Åsta (S/P) da hun kom hjem fra vift iløpet av helgen. Virkelig topp å oppleve tisper som har et sånt unikt og vennlig samspill. Det var en sånn ro i heimen at du hadde neppe merket at det var fire hunder i huset........om de ikke hadde vært så kosete. For meg (som er avhengig av Atlas og all kosen vi har) var dette helt topp.

De 10 nurkene etter Orri og Atlas blir 7 uker i morgen. Det er en våken og oppfinnsom gjeng. De er utrolig sosiale, og man legger virkelig merke til at gjengen er håndtert og kost mye med. Helt perfekte er de!  Alle kommer løpende når man lokker på dem, og setter du deg ned får du fanget fult på1-2-3. Om man faktisk kan kose seg ihjel........så har jeg isf hatt en nær-døden-opplevelse denne helgen. Gjengen la sin elsk på hetten på jakken min. Den har strikk-snorer og fuskepelskrave. Hetten var så popuær at jeg tok en vurdering om at den bruker jeg jo ikke.....så den fikk bli ny leke for barnebarna. 2-5 valper filleristet og hadde drakamp med den om gangen.  Lekegrinden til de små er den største jeg har sett, med muligheter til å avgrense noe av området. Her var det plen, noe som en gang har vært et busk-bedd som skal ha vært en fryd for øyet (i dag "beskåret" av de små anleggsgartnerene), heller og platting, rør til å løpe i og et dekk hengende fra et tred, leker i forskjellig materiale og mye fint å utforske. Enkelte av valpene hadde en imponerende teknikk på skateboardet også.

På lørdag klippet Øivind halvparten av valpene med min assistanse. Ingen opplevde dette som skummelt, men et par hadde naturlig nok ikke lyst til å holde seg stille i samme posisjon under hele klippen. Jeg ble mektig imponert over hvor greit jobben gikk. De små nurkene må jo selvfølgelig trenes til å stå på bord for pelsstell. Ettersom vi driver med en rase som krever pelsstell en gang i blandt, er det fornuftig å ta valpen opp på bord for å børstes en gang i uken når man får dem i hus. Dette er en trening som man høster godt av etterhvert.

I løpet av helgen traff jeg familie, forvært og to familier som skal ha hannhunder. Det var spesielt koselig å få treffe de som er blitt betrodd med en valp. 8 av de 10 valpene skal til folk som har erfaring med riesen, og det gir en ekstra god følelse. Selv hadde jeg jo ikke riesen-erfaring (men å vokse opp med en sta mellomschnauzer gjorde nok at jeg var bra forberedt). Man trenger selvfølgelig ikke å ha eid en riesen tidligere, for å gjøre seg kvalifisert til å kunne ta hånd om en, men det er en rase som krever klare grenser og hode-gymnastikk for å være fornøyd......og selvfølgelig masse kjærlighet og tilhørighet til fokken/familien.

Nå er jeg sliten og lykkelig. Atlas er heldigvis det samme, så nå koser vi og tar igjen tapt søvn. Tusen takk til Øivind og Børge for en super weekend med godt selskap, stor gjestfrihet ,deilig mat og fantastiske hunder.

Jeg har lagt inn mange nye bilder fra helgen i albummet "RiesenArtic-barna"

Lev luryt!  

Nå skulle jeg ligget på valperommet og kost meg med de små.

Men også denne gangen kom det skjær i sjøen for det etterlengtede møtet med de små. Nå er det to stk. frøkner som er nær høyløp i Hegra. Med en dags varsel gikk det ikke å skaffe ny/ukjent barnevakt til Atlas (som også skulle vært med oppover)......de trofaste hjelperene hadde dessverre ikke mulighet denne helgen av forskjellige gode grunner. Og hønemor som jeg er, så overlater jeg ikke ansvaret for gull-gutten til hvem som helst.

Nå tørr jeg ikke glede meg til å se valpene i det hele tatt (av redsel for å bli skuffet igjen), men håper og ber til høyere makter at jeg skal få treffe alle 10, før de spres for alle vinder.

Gratulerer til: Amazing Zorba, Bonzo, Ronja Røverdatter, Blackie, Kaptein, Kita, Kompis, Rocky, Kvikke Mira, Vakre Mira, Sindige Kaisa og Trygge Kaisa.  Håper alle har kost seg.

Bonzo har feiret med å jage måker på danske strender i dag.

Ronja har hatt lydighetstrening med oss, og så vaffel-selskap med familien.

Kjetil og Ronja går i disse dager på Bronsemerkekurs, og jeg skal hjelpe til med tips, råd og finpussing av øvelsene. I dag har vi trent på stå under marsj. Dette er en ny utfordring og den vanskligste av øvelsene synes Ronja. Vi har derfor delt opp øvelsen og trener på del-momenter. Jeg føler meg 100% sikker på at de kommer til å klare prøven innen sesongen er over. Jeg gleder meg over treningsgleden ekvipasjen viser, og synes det er ordentlig stas at Kjetil strekker seg etter nye utfordringer innen hundesporten.

Atlas fikk trene på ruta i dag, og må si meg imponert over gullgutten. Vi har ikke snust på denne øvelsen på minst to år, men den satt på første forsøk.  Vi har også trent inn den nye øvelsen apport over hinder. Denne gikk som smurt. Ikke så fryktelig overraskende ettersom han liker både apportering og hopp.

Etter mye frem og tilbake, er vi nå garantert plass på blodsporkurset i uke 23. Weeee!

Jeg gleder meg skikkelig til å begynne på dette nye. Vi har riktignok flere mils erfaring med menneskespor både trening og konkuranse, men blodspor blir jo en del annerledes. Det jeg ser som den største utfordringen blir at det ikke er mulighet til å belønne underveis i sporet. Innen NBF-/nordisk-program skal hunden plukke en del apport-pinner i sporet og levere disse til føreren. Hver gang hunden leverer apporten, har man mulighet til å belønne og vanne, før man tar opp sporet igjen og går vider. Blodsporet er minst 600meter, 12-24 timer gammelt, med blod-drypp i sporet og med slep av dyreklov, og uten belønningsmuligheter underveis........men dyrefoten som ligger i slutten av sporet kan forhåpentligvis bli inspirerende nok til å holde det gående helt til slutt. Dette blir spennende og nytt.

Valpene hos RiesenArtic blir 5 uker i morgen. De har nå begynnt å bevege seg utendørs med det eldoradoet av inntrykk som dette byr på. Gjengen rapporteres å være friske og raske, og frempå for alderen å være. Pelsene virker stri og det er kjempespennende å høre om utviklingen deres. Jeg føler meg virkelig trygg på at de har sine første uker på et perfekt sted. Hatten av for Børge og Øivind og jobben de legger ned. Bare fire dager til vi reiser oppover nå. Trenger jeg å si at jeg gleder meg?

Går for tiden på to typer antibiotika-kurer, og håper jeg føler meg frisk som en fisk innen vi setter snuta nordover. Fikk dratt på meg streptokokker, bihulebetennelse og øye-besvær i løpet av noen få dager. Godt jeg har gode venner som passer på meg, og "sparker" meg til legen, eller kjører meg på legevakta.....alt ettersom hva som behøves. Håper på litt rettferd og dermed medgang hva helsa gjelder, når vi nå går sommeren i møte.

Ønsker alle en strålende vår!

Valpene er nå blitt fire uker gamle, og i flge rapportene tar de for seg av verden, og er virkelig frempå.

Lengter meg syk etter å reise opp for å oppleve dem. Om en drøy uke reiser vi oppover til Hegra sammen med Reidun og Trixi (RiesenArtic's All by myself). Gleeeeder meg.

Har i dag fått vite at blodspor-kurset blir i uke 23. Det blir spennende å starte på dette.

Har ingen planer om at Atlas skal bli ettersøkshund, ettersom jeg ikke ønsker at han skal begynne å dra avgårde på vilt i skogen. Men en stor mulighet at vi kommer til å prøve oss på blodsporskonkuranse etter hvert som vi skjønner hvordaan dette skal gjøres.

Den gang jeg skulle velge navn til Atlas, fikk jeg hjelp av noen svenske barn. Jeg lurte på om de hadde forslag på et A-navn, som var litt "maffigt". Svaret kom kjapt...........etterson de satt og spilte et gladiator-spill, måtte det jo selvfølgelig bli Atlas som glatiatoren. Smakte litt på navnet, og skjønte at dette var vinneren i navnekonkuransen.

Fakta om Atlas:

-Atlas betyr "den som holder ut?

-I gresk mytologi deltok Atlas i titanenes slag mot gudene og Zevs, og straffen hans var å for evig måtte bære himmelhvelvingen på sine skuldre?

-Dagens kartoppslagsverk heter Atlas, fordi det var vanlig å tegne ham som en illustrasjon under kartet?

Har lagt inn nye bilder av valpene i "riesenartic"-albumet.

I høst fikk jeg en forespørsel om Atlas kunne være fotomodell til en artikel i NKKs Hundesport. Ann Cathrin Solbakken skriver artikler fast i bladet, og trengte en hund som skulle fotograferes med krave, bandasje osv. Hun ble mektig imonert over hvor tålmodig Atlas var som modell. Atlas selv syntes ikke kraven osv var særlig stas.......men da ble jo bildene også helt perfekte. Han ser jo ut som en lidene, skadet hund. Etter fotograferingen, fikk han humøret opp igjen på null-komma-null, da han fikk leke med ACs flat-tisper.  Har lagt ut noen av bildene i "atlas"-albumet.

En vulkan kom imellom oss.

Har lagt ut noen bilder i "Atlas"-albumet. Vi har lekt oss i studio med Arild, som holder på å utvikle seg som fotograf. Mye testing med lys-setting og bakgrunner. Skal ta nye bilder til uken med hvit bakgrunn, sånn at profilen til nurke-nutt kommer frem ordentlig.

Valpene vokser og gror. I morgen kveld skulle jeg fly opp til Hegra for en snarvisitt, og kose meg med valpene. Nå ser det mørkt ut for den turen. Det er mulig at jeg kan få buss oppover, men må vente til i morgen, før jeg vet noe.

Kjøpte meg nye joggesko i går, og intensjonen er at jeg skal bruke dem til nettopp det: Jogging. Da jeg kom hjem måtte jeg le.........Skoene er av merke NIKE, og modellen heter Atlas! Hihi. Vet hvem som bør føle seg pliktig.......men trolig også velvillig skal følge med på tur med dette fottøyet.

Nye bilder er lagt til i galleriet, album: "Atlas" og "RiesenArtic-barna"

Da har vi vært ute på årets første spor.  Oppdaget i går at den nærmeste grusbanen var blitt snøfri. Dermed ble det laget "strumpsoppa" etter svensk oppskrift. Hihi. Sporet ble ikke langt. Bare 150m, men på søkkvått grusbane, tenkte jeg at det ville bli en tøff nok hjernetrim som sesongens første spor. Akk, så feil jeg tok. Atlas raste avgårde i vanlig "over stokk og stein-fart". Med stor pressisjon gikk han sporet som en proff. Han så untektelig skuffet ut, da han fant slutten, og jeg selet ham av.

Å gå spor på grusbane er jo i utgangspunktet en vanskelig oppgave. I skogen har man busker, lyng, mose osv, som sporet henger igjen i......i tillegg til selve fotsporene og lukten av fibre som blir revet opp og knust under sålen. Når man går spor på flat grus, gir dette mindre lukt i form av knuste fibre og ingen ting å "henge" lukten fast i på sidene. Sporet blåser m.a.o. fort bort, og man har lukt igjen i sporkjernen.

Kommer aldri til å slutte å imponeres over snuten til hundene. Helt  utrolig hva de kan ta inn av informasjon med den.

Det gjelder bare å lære seg å lese hunden i dens sporarbeid, og det absolutt viktigste: Stole på at hunden vet hva den driver med. Læringskurven ved sportrening skal gå rimelig brått oppover. Og det man ser er at folk som korrigerer hunden.......fordi de selv tror de vet hvor sporet går.....får en langt slakere kurve enn de som viser ydmykhet i.f.h.t. til hunden og dens fantastiske verktøy. Glem aldri at vi kan lære oss teori om spor, men vi kan aldri lære oss hvordan hunden fysisk oppfatter og tolker sporet.

Er superfornøyd med dagens lille hjernetrim.

De små nurkene på Hegra er nå en uke gamle. De spiser godt og vokser som bare det.  Har lagt til nye bilder i albumet "Riesen Artic Barna".

Du kan følge dem i Riesen Artic's valpedagbok her..

GOD PÅSKE!