N DK S NORD INT UCH NVCH Woodcamp's Atlas

Denne uken har jeg tatt fri fra både støttekontakt-oppdraget og besøk på gamlehjemmet. Jeg har i høst hatt litt mer energi, og det er veldig kjærkomment. Desverre blir jeg litt for ivrig, og over-booker ukene. Så nå måtte jeg sette på håndbrekket, før jeg havnet på bånn igjen. Denne uken skal kun brukes til turer og kos. Bena skal ligge høyt.....foruten når innleveringsoppgave til kurset skal gjøres.

Ved en tilfeldighet møtte jeg en instruktør på dyrebutikken. Vi pratet litt om riesen, og han kunne fortelle at han nettopp hadde hatt en super riesen med en dyktig eier på sporkurs. Da ble jeg glad. Jeg skjønte jo at det var Atlas' sønn Soltangens Bonzo og hans eier Gunnar som han snakket om.  Gunnar hadde tidligere fortalt at de hadde vært på sporkurs, og at det var veldig gøy. Farmor er kjemperstolt!!!

Vi har nå vært på 8 praksisbesøk på omsorgsenteret. Her besøker vi en demensavdeling. Det er veldig givende å gjøre denne innsatsen for samfunnet. Det å se gleden og entusiasmen som blomstrer, når Atlas kommer inn på avdelingen er helt herlig. De pasientene som gleder seg spesielt over våre besøk, gjenkjenner nå Atlas (ikke nødvendigvis meg), og stråler opp når bustefjestet kommer inn. Jeg har blitt enig med teamlederen på avdelingen, at en av pasientene skal ha en del tid alene med Atlas. Hun er klarere enn de andre, og har derfor ekstra glede og stimuli av å få ha Atlas på rommet sitt eller at vi går en liten tur. Det er ganske krevende å være på besøk, selvom det ikke er så lenge (30-60min.). Jeg må passe på at Atlas ikke blir kjørt på/tråkket på, at han ikke går frem til andre enn de som ser at han er der, og ønsker kontakt. Ved lunch-tid (samt før og etter) ligger det matrester på gulvet, og dette får absolut ikke Atlas spise. Dette er både fordi han ikke skal forsyne seg selv og fordi det er en risiko for at han blir for konsentrert om maten istedenfor å være fokusert på sin arbeidsoppgave som kose-selskap og  som tilgjengelig for pasientene. En annen alvorlig fare ved at hundene får erfare at det er godt å spise det som ligger på gulvet, er at det kan ligge medikamenter på gulvet.........og det er en risiiko jeg ikke ønsker å utsette Atlas for. Jeg føler at jeg har fått god kontakt med de ansatte, og de gir klare tilbakemeldinger om hvor positivt dette er for pasientene, og hvor heldige de føler seg som får oss på besøk. De skal lage en tavle med bilder av de ansatte, og ønsker at Atlas også skal med der. Jeg kan absolutt anbefale andre å ta kurs og begynne med dette. Det er utrolig givende. Det er viktig å gå kurs,  lære seg hvordan man skal opptre, hva som er farlige situasjoner og ubehagelig for din hund, å lese din hund, kunnskap om lidelsene du gjerne møter hos pasientene, og viktigst av alt: at hunden din blir teste i.f.h.t. egnethet for slik type jobb. Verdens snilleste familiehund er ikke nødvendigvis ballansert nok mentalt til å takle utfordringene man møter i disse situasjonene. På kurs lærer man hvordan man skal lese og støtte sin beste venn i denne givende samfunnsinnsatsen, som det å være besøksekvipasje er. Når alt kommer til alt, er det tross alt din egen hunds ve og vel som bør være ditt hovedfokus.

Vi er støttekontakt for en gutt med assbergers tre timer i uken. Det er også veldig givende. Foreldrene til gutten er strålende fornøyde med ordningen, og forteller at de alltid får en glad og fornøyd gutt hjem etter at han har vært sammen med oss.

Grunnen til at jeg har startet med disse oppgavene for Atlas, er jo fordi jeg i flere år har sett hvor flink han er til å anpasse energien til dem han møter, enten det er barn, funksjonshemmede, eldre eller andre som er litt annerledes. Jeg må inrømme at jeg er svært stolt  når jeg observerer min kloke hund i disse situasjonene. Som bonus får jeg også en følelse av at jeg gjør noe nyttig, at jeg gjør en forskjell her i samfunnet, og det er en følelse jeg trenger i hverdagen etter å ha gått hjemme ute av stand til å jobbe i snart to år nå.

Atlas har fått frierbrev fra Finland. Jeg har fått et veldig godt inntrykk av oppdretteren og tispa. De driver med bruks, og tispa ser tiltalende ut. Parring forventes på nyåret. Den finske raseklubben har krav om skjoldbrukskjertel prøver. Atlas har tatt disse og foreløpig resultater viser at han ligger midt i refferanseområdet for normale verdier. :-)

Så et lite hjertesukk. HD-resultatene for rasen Riesenschnauzer viser 25% HD. Dette er trolig ikke fakta, men 25% av røntgede riesen har HD.  Ettersom kun +/- 25% av alle riesen røngtes er det vanskelig å si hvordan det står til med rasens helse  Hva betyr dette? Om kun folk som mistenker HD røntger, blir jo nødvendigvis HD-resultatet for rasen veldig dårlig. HD kommer både fra arv, men også fra miljø. Det er derfor ikke sikkert at din hund er HD-fri, selvom foreldredyrene er det.....og også generasjonene før dem. Den eneste måten du kan være sikker på at din hund er HD-fri, er ved å røntge. Om man først røntger når man ser at hunden har problemer, kan man gjøre mye mindre for å påvirke livskvaliteten til hunden sin. Røntger man og får påvist grad av HD, kan man derimot legge opp trening og hverdagen slik at man forhåpentligvis kan forhindre/redusere smerter og beveglighets-problemer som kan oppstå p.g.a. HD. Så bestill time til røntging i dag!  Om flere røntger uten at de har mistanke om HD, vil statistikken for rasens helse bedres. Det er heldigvis slik at erfaringene tilsier at det er lite HD på rasen..........men NKK's statistikk viser altså 25% HD på vår elskede rase. Vi kan fornekte med bakgrunn i våre erfaringer, men tallene er harde fakta. Tørr du fortsatt gamble på at din riesen er HD-fri?

Vi har meldt oss på utstilling. Vi debuterer like godt i veteranklassen på Norsk Vinner 2011 på Lillestrøm (Dogs4All). Jeg føler meg rusten med tanke på opptreden i ringen, men synes jo at Atlas ser flott ut som den 8 1/2 år gammle herremannen han er.

Som flere sikkert har sett, fikk vi tre sider i siste Hundesport. Her ble det skrevet en del info om salmonella på hund.

So long!