N DK S NORD INT UCH Woodcamp's Atlas

I natt kom vi hjem kl.fire fra en super uke på riesenlägret.

Uken har vi brukt i treningsgruppen "Hårda spår". Her har vi trent på gamle spor (liggetid 14t), kryssende spor+ paralelle (7vannrett+7horisontale og 14 paralelle som gikk sammen to og to, for så å gå ut igjen til 14 paralelle), spor på grus, minisøk og andre motivasjonsøvelser. Det har vært en tøff uke med mye ny informasjon. Vi skal nå begynne å trene på eldre spor (min.3t. gamle), legge mer rare spor og følge opp motivasjontreningen. For Atlas har uka vært mer slitsom enn vanlige leiruker, ettersom vi hver eneste dag har gjort nye ting som han ikke har forutsetninger for å forstå........annet enn at han er en hund med imponerende nese(som de skal ha). Hva de klarer å utføre er rett og slett fantastisk, og jeg tror aldri at jeg noen gang fult ut vil klare å forstå hvor fantastisk denne sansen er. I tilegg til kursutfordringene, fikk vi gleden av å prøve blodspor som hadde ligget i 17t og en regnskur. Dette gjorde vi på hviledagen vår (torsdag), og matmor kan vel inrømme at hun var mektig fyllesjuk (heldigvis var sporet bare 150m langt). Lillegutt klarte dette og han. Er ellers godt fornøyd med hvordan han har klart ukas oppgaver.

I tillegg til treningene følger hundene med på alt som skjer i "sentrum" av leiren, hvor vi har vår faste teltplass. Ikke rart at nurket nå sover.......noe han trolig kommer til å gjøre i dagene fremover.

Leiren er ikke en ren treningsuke. Den er familievennlig og kveldene fylles med mye sosialt. Kveldene blir fort sene i hyggelig selskap og med litt vin i glassene, og morgenen kommer smertefult kl.06:30. Det er superkos med gode venner man har hatt i flere år, og nye herlige mennesker som man blir kjent med.

I år var vi med på landskampen for 3. år på rad. Dette er en uhøytidlig show-abligøje. Norge (Wenche Jacobsen og meg m/hunder) startet sist, så desverre fikk vi ikke sett de andre landenes krumspring under konkurransen, men det er alltid morro å være med. Forutsetningen for å klare å komme seg igjennom oppgavene er god kontakt med hunden, bra dressur og evnen til å kunne by på seg selv. Den siste forutsetningen er den viktigste. Atlas og jeg hadde 1.etappe: Atlas ble sittende, mens jeg gjemte meg bak en liten vegg. Jeg skulle kalle på ham og løpe med ham en runde med ballspillende karer som forsøkte å distrahere. 2: Wenche og Jass skulle så ha lineføring gjennom "pølseland" (pølsene lå så tett at man var tvunget til å tråkke på dem). 3:Atlas og jeg skulle krype under en hindring runde stake og tilbake med ball-ballspill. 4:W&J inkalling gjennom "pølseland. Vi klarte oss bra igjennom oppgavene, hadde det morro og høstet applaus. Mange mente at vi hadde gjort det så bra at vi kom til å knive om første plassen. Som "erfaren" deltager vet jeg jo derimot at det ikke alltid er best utført oppgave, som premieres med de beste poengene. For tre år siden var Atlas den eneste hunden som klarte å apportere en pølse.......dette kostet Norge 10 poeng, ettersom det ble dømt at en hund var dum om den ikke spiste pølsen. :-)  Vi ble derfor ikke overrasket over at Norge i år havnet på 4.plass. Sverige vant og det var trivelig. De arrangerer jo denne fantastiske leiren år etter år, men vinner desverre sjelden.......og det er vel noe bittert ettersom 85% av leirens deltakere er svenske.

I år fikk vi endelig med oss Trine & Vigdis og Trine. Dette er trivelige jenter som jeg i utgangspunktet har blitt kjent med i utstillingsmiljøet. Jentene trener bruks til vanlig, og etter flere års masing, fikk de booket lägret i år. Kjempekoselig!

Takk til alle venner som leser bloggen, og som var med på å gjøre lägret til den fantastiske opplevelsen det alltid er.

Har laget et nytt album RL2009 med litt bilder fra årets läger. Desverre ikke noen fra trening.......for da har man jo mer enn nok med hunden. Regner med at jeg vil publisere bilder som andre har tatt etterhvert også.

Nå skal mor sjøl sove og. zzzzz