N DK S NORD INT UCH Woodcamp's Atlas

Den første reaksjonen er vel egentlig bare: Ennå godt at jeg hadde mer fore, enn bare utstilling den helgen. Det hadde vært fryktelig bittert å kjøre 86mil for en blå sløyfe og rett ut av ringen. I stedenfor kjørte vi drøye 100mil og hadde en fin helg i godt selskap.

Dette var første gang vi deltok på en SBK-utstilling. Totalt var det under 300 hunder påmeldt. Det stod at det skulle være 6 riesen.......noe som viste seg å være (5) to S/P, en svart valp, en tispe (tante-Zelda) og Atlas som eneste hannhund.Veldig oversiktlig med en utstilling som bare var 1/10 av det vi er vant til. Da vi kom til utstillingsplassen ble vi godt tatt i mot av riesen venner (Helen= Kennel Dusko, og Marie og Anders= Kennel Mariesen). Anders hilste oss med velkomst-ordene "Der kommer CERT-hunden!". Erfaringsmessig vet jeg at man ikke skal ta noe for gitt, så selv uten konkurranse fra andre hannhunder, er det ingen garanti for at dommeren liker akkurat din hund. Anders som er ansatt i SBK og har mange års erfaring som riesen-oppdretter lo av meg, og begrunnet hvorfor det var bankers at Atlas ville forlate utstillingen med CERTet (samt Svensk og Nordisk utstillingschampionat). Med godt mot entre't vi ringen. Dommer Anita Lindroos skinte ikke omkapp med solen, som tittet frem mellom skyene, men sånne ting er jeg blitt rutinert nok til ikke å la meg påvirke av. Så var det bedømningen........ For første gang i vår utstillings "karriere" opplevde jeg at dommeren ikke spurte om hundens alder (??????). Så konstaterte hun at Atlas var en stor gutt, og at han måtte måles. (Tam-ti-tam-tam gikk tankene i hodet mitt.......litt spent på hva resultatet ville vise) "Det här är OK"  sa damen på svensk med brytning mot finsk. "71cm är det ju inget fel på". Atlas er dermed nå målt til den offesielle mankehøyden 71cm. Så sprang vi i en trekant og så en runde i ringen. Etter kritikken var skrevet, fikk vi utdelt en blå sløyfe og kunne avslutte dagen. Jeg var forberedt på at vi ikke nødvendigvis kom til å vinne CERTet, men 2.kvalitet? ......den var overraskende. MEN synes vel egentlig at jeg tok det med bedre fatning enn resten av riesen-folket som var tilstede.  Kritikken ble saumfart, og alle ble vel egentlig ennå mer forvirret. Dommeren ønsket et aningen ellegantere hode (Den var ny!) og litt lengre hals.  Resten av kritikken var fylt med mycket bra og bra. Utifra kritikken er det umulig........selv for erfarne folk, å lese seg til hva som gjorde at dommeren mente at Atlas kvalifiserte til en 2.kvalitet. Så svar på det får jeg aldri. Men sånn er nå utstillingsverden. Man betaler en avgift for å høre hva et spesifikt menneske (dommeren) synes om hunden din. Noen dommere elsker Atlas, mens andre kan foretrekke dem annerledes. Noen følger rase-standarden slavisk, mens andre legger mer vekt på sine personlige preferanser. Etter en sånn erfaring som i Eskilstuna, sier jeg bare til meg selv at samme hva så er Atlas verdens beste, og om dommeren ikke ser det, så er hun/han dum..........ev. ikke nykter. :-)

Om 10 dager gjør vi et nytt forsøk i Lindesberg, Sverige.

Nyt den gryende høsten med alle vakre farger og frisk luft!