N DK S NORD INT UCH Woodcamp's Atlas

Vi hadde en fantastisk juleferie. En uke i gamle trakter med gode venner. Atlas bodde sammen med Majsan, som er en ikke spesielt sosial katt. Hun er av typen som legger seg til rett på fanget ditt. Men hvis du begynner å klappe henne, reiser hun seg, eller freser fornærmet og før hun finner et annet varmt og fredlig sted og legge seg.  Men Atlas og Majsan fant raskt ut hvordan de skulle kommunisere. Veldig søte, når de rolige undersøkte hverandre snute mot snute. Majsans lille nese kan få plass inni et av Atlas nesebor, for å beskrive størrelses-forskjellen. MEN størst betyr selfølgelig ikke at man er sjef. Det bitte lille rasekatten var helt klart dronninga. Atlas var vel mer nysgjerrig en frøkna. Og som den korthårede katten hun er, satt hun ikke særlig pris på Atlas entusiasme, når han med oppstivede barter og frossent kembo-skjegg kom løpende inn for å fortelle henne hvor fantastisk det var å være ute i løs-snø og -10/-25 (som var ukas grade-spekter). Kom først på at de måtte foreviges sammen siste dag. 

Thea er en Vorster-tispe på 8 måneder. Hun eies av en kompis, som bor like i nærheten av Petra (som var vår vertinne under uken). Thea og Atlas fikk flere hyggelige leke-stunder på Mica og Jeanettes ridebane. Snakk om kembo-frossne-skjegg! Vi var sammen med dem på nyttårsaften, og det var nok fint for Thea. Ikke at det er mye fyrverkeri i Gagnef, men at Atlas la seg ned som en "liten" ball og høylytt deklarerte at han var sliten og koste seg i et langt "hmmmmmmøøømfffmæææænn" i beste riesen-stil, ga den lille vorster-jenta et bra møte med raketter. Laika-hannen hun deler hus med er nemlig IKKE glad i fyrverkeri, så han var i 2.etasje med matmor.

Noen hester fikk vi også vært sammen med i løpet av uka. En ponni-hoppe var ikke glad i hunder, så hun jaget Tasselass ut av hagen. Det hadde han nok bare godt av, ettersom han kanskje føler seg litt vel trygg sammen med hester.....og han har bare godt av å ha litt respekt for dem. Mistenker at han har begynt å klassifisere dem som hunder, for han er interessert i å snuse dem i baken, og det synes jeg er skummelt. Tenk om elsklingen skulle få seg et spark.

Uka ble borte på null-komma-null. Sånn er det jo gjerne når man føler at man er i paradis. Pulsen og skulderene senkes alltid når jeg kommer til Leksandsområdet. Stress er et fremmedord, og kvalitetstid med venner og kjente er en selvfølge.

Hadde håpet at en drøy ukes ferie hadde gitt meg overskudd som hadde holdt et stykke inn i det nye året. Men akk nei. Har vært hos legen i dag, og kastet inn håndkledet i forhold til stoffskiftet. Har gått igjennom november og desember med plutselig nesblødning, blødning på øyet, kvalme og andre tegn på generell utmatelse. Er sykemeldt fremover, så får vi se hvordan det går. Utrolig takknemlig for at jeg har verdens beste hund når livet går meg imot på denne måten. Super-vennen som vet å løfte triste dager!

Avslutter med å sende varme tanker til Nina som mistet Rasmus rett over nyår. En flott hund som etterlater et stort tomrom, da han altfor ung gikk bort pga spondylose og forkalkninger i ryggen.

Har lagt ut bilder fra jul og nyttår i galleriet, under "Venner".