N DK S NORD INT UCH NVCH Woodcamp's Atlas

Nå er jeg særdeles fornøyd med livet. (Bare helsen som mangler nå.)

Fra den 5. til den 13.juni var vi på blodsporkurs i regi av Nordre Hurum JFF. De andre kursdeltakerene var alle jegere, og selvfølgelig hadde de ordentlig jakthunder (drever, basset, dachs, jämthund og elghund). Atlas og jeg var en utradisjonell ekvipasje blant denne gjengen. Eier var kursets eneste deltaker, som kun hadde skutt med luftgevær og startpistol........og som har snegle-jakt i hagen på kveldstid, som eneste jakt-refferanse. Atlas var den eneste hunden som IKKE har interesse for vilt.  Tror ikke de andre forventet at vi skulle bli den eneste ekvipasjen som fikk fult konkuranse-spor på siste kursdag. Men med mils erfaring fra menneskespor, lå vi et hestehode forran de andre i fht  spor-rutine, lesing av hund osv. Kurset bestod av fire spor og opplæring i blodsporlegging. Første spor var 150m. m/en vinkel for alle. Dette for å kartlegge hvor vi lå an. Dette gikk unna så det grein. Neste spor var 350m. med flere vinkler ,(hvorav et med blod-opphold), og sårleie. Dette gikk også helt suverent. Tredje spor var på 500m. med flere vinkler og to blodopphold. Denne gangen hadde det pøsregnet nesten hele døgnet siden sporet ble lagt, og her fikk vi utfordringer. Menneskesporet var vasket bort, og blodet ga et mindre luktende, men fryktelig bredt spor. Dette var veldig vanskelig, men vi kom da rundt. Følte at Atlas var usikker på oppgaven, men han jobbet på hele tiden. Det var dårlig drag i lina til ham å være. Fikk meg noen tankevekkere, som jeg tok med til det avsluttende sporet den siste dagen. Denne gang fikk vi fult konkurranse-spor....dvs: 600m., fire vinkler (en med blod-opphold), to blod-opphold på 10m., og sårleie. Dette døgnet hadde det regnet noe, men ikke slik som forrige gang. Da vi skulle starte sporet, måtte sporlegger jage vekk 10-20 sauer og lam fra sporstart. Jeg fikk litt tips om hvordan vi skulle starte (ikke søke opp sporet b.l.a, men påvise sporet for ham). Dette sporet gikk i god Atlas-spirit. Lillegutt løste oppgaven veldig bra!  Nå har jeg 10l. storfeblod i fryseren, og gleder meg til å fortsette treningen. Vi er ikke fryktelig langt unna å være start-klare. Lærte mye interessant under uken med jegerene. Disse tenker jo og trener hund litt annerledes enn det jeg er vant til. Føler at jeg lærte mye om jakt og tankene/formålet med blodspor. Vår store utfordring blir nok tempoet. Atlas går 1km. menneskespor på helt ned i 15min. Blodsporet i konkurranse-sammenheng er 600m og skal gåes på min.16-18min. Dette fordi tanken er at man sporer et skadet vilt. Da må man ha med en skytter (dommer), som skal ha en puls som tilsier at han/hun kan avfyre et sikkert skudd.........og ikke hive etter pusten. Vi må også bevege oss roligere, og ikke dundre frem som en dampveivals så kvister osv knekker og skremmer opp det "skadede" dyret.

Hadde en kjempefin uke i skogen, med en trivelig gjeng......både mennesker og hunder. Gleder meg til fortsettelsen av blodspor-eventyret vårt.

I forrige uke debuterte Ronja (Soltangens Ronja Røverdatter) og matfar Kjetil i lydighet med bedømning. De har gått bronsemerkekurs og vært oppe til eksamen. Til tross for at kurs-innstruktøren var så som så......så lærte de mye......ikke minst i fellesskap med de andre kursdeltakerene, som etterhvert begynte egentrening, uten instruktøren, en gang i uken. Ronja og Kjetil tok bronsemerket forrige onsdag, og jeg er kjempestolt av dem.:D Kjetil virker tent på å gå lydighet forran dommere nå, så jeg ser ikke bort i fra at de kommer til å starte LP1 etterhvert. Flinkisene mine!!!! 

På forrige onsdag fylte tasselassen 7år. Det føles helt uvirkelig at så mange år har gått. Jeg verdsetter hver eneste dag med denne fantastiske hunden. Verden beste gutt! Han er mer enn jeg noen sinne har turt å drømme om i en følgesvenn. <3 <3 <3 

Trixie til mor og far har nå vært på pensjonat her i en uke. Den lille frøkna er jo ekstremt glad og spinnvill. Dette er en utfordring, ettersom hun er opperert for minisk og korsbånd for en måned siden. Hun skal luftes i bånd og får IKKE lov til å leke. De to gode vennene må holde seg på matta ifht leking i tre måneder til. Atlas er en VELDIG god hjelp. Han forstår at jeg ikke tillater at han herjer sammen med henne. Trixie derimot.......forstår ikke så mye, og inviterer "kjempen" til lek ved hver minste anledning. Den lille saken har etter en uke begynt å forstå at vi går pent i bånd, og innimellom husker hun faktisk på at hun må ta hensyn til oss andre i flokken, når vi er på tur. Hun kan ikke fyke som en jo-jo fra høyre til venstre, opp og ned, som det selv passer henne.  På mandag var Trixie og jeg hos fysioterapeut på Vet.høyskolen. Der fikk hun gå på tredemølle i vann. Dette var andre gang for henne, og hun var veldig flink.  En uke til, så kommer mor og far hjem, og hverdagen vår vil gå tilbake til det normale. Det går fint med oss i den nye flokken synes jeg, men alle parter vil nok bli glade, når tilstandene normaliseres.

Sist men ikke minst......det største som har skjedd i det siste. Søndag var Atlas og jeg i Arvika i Sverige på utstilling. Dommer var Roland Fors, og dette var riktig kar for oss. I kritikken skrev han " medelstor, medelkraftig hane av utm.typ". Atlas vant CERT og BIR :D, og kan dermed tittulere seg med både Svensk- og Nordisk Utstillingschampion. Weeeeee! Middels stor og middels kraftig kan vel diskuteres. Er vel neppe så fryktelig mange riesen som er større og kraftigere enn tassen min. MEN han er tydeligvis akkurat slik en riesen-hannhund skal være bygd i følge R.F. .......og jeg holder med ham.  Jeg drømte om en stor, stolt riesen hanne, og det har jeg fått. Vi hadde en særdeles trivelig dag hos Arvika Brukshundklubb. Ikke minst pga det gode selskapet i familien Jansson og deres Dina (Åkerblommans Adine) som var 10 dager inn i løpetiden. Flotte Dina vant også CERT og ble BIM. Turen hjem (3t) gikk unna på null-komma-null.

Da jeg startet med utstilling hadde jeg ingen ambiøse planer, men veien er blitt til mens vi har gått den. Nå skal vi ta pause fra utstillinger i et år, før vi ev. viser oss frem igjen i veteranklassen etter at Atlas har rundet 8år.

N DK S NORD INT UCH Woodcamp's Atlas!!!!!!! Tittelen hans er fornøyelig nok like mange bokstaver som kennelnavnet hans. Syke greier!!!!!  Nå står bare papirarbeidet igjen, før tittelen er offisiell. Bruksgården's Fox er eneste riesen med samme utstillingstittel i Norge..........og det finns ingen over. Er mildt sagt stolt over prestasjonene våre. Tenke seg til det: Jenta med sin første egne hund, som hun anskaffet seg bare i den hensikt at han skulle bli en god følgesvenn!!!!!!!

Håper dere alle nyter sommeren, mens den er her.......det gjør vi i allefall. Fortsatt GOD SOMMER!:)