N DK S NORD INT UCH NVCH Woodcamp's Atlas

Først må jeg skryte av den fantastiske blodsporprøven vi gikk på lørdag. 

 I blospor får man kvelitetsbedømning av arbeidet som ekvipasjen gjør. Følgende kvalitetspremier finnes:1. Premie når hunden har utført et meget godt sporarbeid med bare små feil. 2. Premie når hunden har utført et godt sporarbeid uten betydelige feil.3. Premie når hunden har utført et brukbart sporarbeid uten betydelige feil.0. Premie når hunden ikke har fylt foranstående krav. HP Hederspremie kan tildeles når hunden har utført et utmerket sporarbeide, og den ellers er tildelt1. premie (gjelder også ved bevegelige prøver).

Vi fikk 1.premie + HP! Dommeren takket for at hun hadde fått æren av å se et slikt utmerket sporarbeid. Hun forklarte videre at dette slettes ikke var hverdagskost for en dommer.    Jeg er selvfølgelig stolt som en hane.  Vi trenger en 1.premie til for å få tittelen Norsk Viltspor Champion NVCH. Konkurransene er over for sesongen, men jeg håper på å få tatt sporprøve(r)/bevegelig prøve i løpet av kort tid.

Ellers hadde jeg gleden av noe hverdagsnyttig her om dagen. Dette takket være vår feltsøk-trening. Etter at jeg hadde kurven full av sopp en dag, gikk vi hjemover i skogen. Vi møtte da en flat-tispe som også var med sin eier på sopptur. Atlas og Lakris lekte og raste rundt i skogen.....ut og inn i en dam med tilhørende myr-terreng rundt. Etter å ha lekt en stund, oppdaget jeg at Atlas hadde mistet sitt halsbånd. Dette er av den tynne svarte sorten med to metallringer og chipmerket på. Jeg tuslet frem og tilbake i noen minutter, mens jeg gransket den mørke skogbunnen. Fant jeg no'? Ikke en tjangs! Hva nå? Dæææææh! Jeg har jo en hund med en fantastisk nese. Jeg ga Atlas kommandoen "Søk apport!". Etter 3 sekunder hørte jeg det velkjente klinget i halsbåndet fra Atlas munn.

Siden sist har vi startet som støttekontakt for en gutt på 10år, med diagnosen autisme. Han er en velfungerende, trivlig fyr, som synes det er veldig gøy å leke feltsøk og å være sammen med Atlas. At jeg har fått hans tillit så raskt skyldes unektelig han høye, mørke, bustefjeset av en firbeint følgesvenn som jeg har.;)

På mandag var vi på besøk på dagsenteret for funksjonshemmede her i kommunen. Det var like hyggelig denne gangen, og Atlas oppførte seg eksemplarisk.8)

Vi har også startet på grunnkurs/besøkshundkurs hos NODAT (Norsk Organisasjon for DyreAssistert Terapi). Det var en trivelig gjeng vi møtte på første kurshelg. Jeg lærte vel egentlig ikke så mye nytt den helgen, men trivelig var det, og hodet har gått av å bli litt aktivisert. Nå har jeg tre innleveringsoppgaver og besøk som skal utføres og skrives referat fra til neste kurshelg i oktober.

I august hadde vi mor og fars Trixie i pensjon en drøy uke. Det var uproblematisk....som forventet. Vi mistenker at den lille damen var/er innbilt svanger, noe som kan forklare hennes annerledes reaksjoner på ting. Men her hos oss føler hun seg trygg og har det fint,, så noe stort problem ble det aldri. I ettertid har hun begynnt å hyle når hun treffer oss, og når vi skilles. Rare, lille prinsessa vår.:o

Siden forrige oppdatering har jeg blitt single. Det er selvfølgelig tungt og trist når man kommer til innsikten om at men ikke passer sammen. Å ha min beste venn ved min side da, er helt ubetalelig. Atlas pels har absorbert mange tårer igjennom de 8årene jeg har hatt ham, og han er det fineste som finnes i mitt liv.:)

Nyt høsten, og den deilige hundeårstiden!