Woodcamp's Atlas og Trine L.Larsen:
Som barn vokste jeg opp med en mellomschnauzer S/P, ved navn Inkas Pedro. Han var en trygg kar med plenty av selvtillit. Han var et fullverdig familiemedlem, som alltid var med når mor, far, broren min og jeg skulle på turer av ulike slag. Vi var medlem av NSPK (Norsk Schnauzer Pincher Klubb), og det var der jeg ble presentert for riesenschnauzeren. Allerede som 10-åring ble drømmen om en stor riesen hannhund tent. Det tok 21 år før jeg var i en livssituasjon, hvor det passet å realisere drømmen. Utvelgelsen av valp ble ikke gjort over natta. Jeg var på utstillinger og tittet, og skrev notater ang. de forskjellige representantene fra ulike kennelnavn. Jeg søkte på nettet til øynene ble røde. Der fant jeg et bilde av en riesen-hanne -akkurat slik han skal se ut, i mitt hode. Det var Riesenhagan's A Bart. Jeg ringte sporenstreks til Rune Johannessen, som eide ham. Han sendte meg videre til Rune Lie med kennel Woodcamp på Siggerud. Riesenhagan's Donna (Barts datter) skulle nemlig, muligens pares ved neste løpetid. Under besøket hos Donna og familien Lie, ble jeg helt overbevist om at det var HER min hund skulle settes til verden, og ha sine første uker. Heldigvis for meg, hadde jeg overbevist Rune og Elisabeth, om at jeg var verdig ansvaret som valpe-, riesen- og hannhundeier. Så fulgte en fryktelig lang ventetid. Dette var i februar 2003, paring med Bergsbakken's Dias fulgte i påsken, og 16.juni 2003 så han som skulle bli Verdens Fineste Hund dagens lys.
Atlas er snart 5år. Han er en tålmodig, glad og omgjengelig kar. Han har fått med seg gode gener i bagasjen, men miljø, trening og gode erfaringer har nesten større betydning i forhold til utviklingen av et selvstendig individ. Vi startet på valpekurs 10,5 uke gammel. Fra dag en har jeg hatt fokus på sosialisering og miljøtrening. Jeg prøver å trene jevnlig både lydighet og bruks(spesielt spor). Atlas er alene hjemme, mens jeg er på jobb. Dette kompenseres med lange turer og trening på eftermiddagen/kvelden. Jeg jobber til daglig med regnskap. I min nye jobb, har det vært sykt mye overtid første kvartal av året. Da har Atlas vært med på kontoret. En oppgave han mestret med stor sjarm....til kollegaer og samarbeidspartneres glede. Jeg bruker det meste av min fritid sammen med Atlas. Vi konkurerer i utstillingsringen, på lydighetsbanen og i spor i skogen. Jeg anser ikke meg selv som et konkuransemenneske, men deltar fordi dette er en utrolig fin måte å motivere treningene uke etter uke. (Konkuranseresultat kan du lese om under "Resultater".)
Atlas er med meg "over alt", og jeg er nok en noe over gjennomsnittet engasjert hundeeier. Ettersom husholdningen består av kun oss to, har vi et usedvanlig tett bånd. Jeg er diabetiker, og har aldri våknet av meg selv p.g.a. føling på natten, etter at Atlas kom inn i livet mitt. Han vekker meg innen jeg når et så lavt nivå, at jeg får problemer med å ta vare på meg selv. Er vi ute på tur, når det skjer, "limer" han seg til benet mitt og har 100% fokus på meg. Ofte går han på høyre side ("feil side"), og dytter meg ut av trafiken. Han holder alltid full oppmerksomhet på meg, inntill jeg er oppe på et OK blodsukkernivå igjen.
Jeg kan skive i det uendlige om Lillegutten min. Han er alt jeg har drømt om i en hund. Han er helt enkelt VERDENS BESTE HUND......helt objektivt sett naturligvis.